Det er søndag og det er sol og regn

Jeg har alt vært ute og trimmet angsten og ja, jeg møtte den også. Jeg vet ikke helt om jeg skal be om masse angst når jeg er utpå eller om jeg skal kjempe for at den skal ligge unna. Det siste, det hjelper sjelden, for angsten har det med å komme. I dag har jeg altså gjort to ting som jeg strir med...reist over en time fra hjemmet mitt og så gått inn i et stort kjøpesenter. Men, jeg var ikke alene...

Panikkangst kommer veldig ofte helt uforvarende og det gjorde den i dag og, da jeg trodde og følte jeg var som mest avslappet. Heldigvis gikk det over i løpet av et par minutter denne gangen, men jammen kjente jeg det. Jeg hadde "forvillet" meg inn i et stort kjøpesenter (Sverige) med noen av mine venner. Jeg hadde først sagt til alle at jeg skulle bli i bilen mens de andre handlet, men så ble jeg litt sint på meg selv der jeg satt - hvorfor i alle dager skal jeg sitte her? Nei, jeg skal hoppe ut i det, angst eller ikke angst.

Jeg kan ikke si at jeg tar turen inne i en butikk som en spasertur, for jammen er det fart på meg. Nå har jeg heldigvis vært der før, så jeg er rimelig kjent med hvor alle varene er, eller burde være. Jeg vet ikke helt hva som trigget angsten i dag, men ubehaget kom kastende på meg, følelsen av kaldsvetting, skjelving og følelsen av at jeg skal svime av. Nå er det sånn at sjansen er liten for å svime av under et angstanfall, for da stiger som regel blodtrykket. Det er vel den uvirkelighetsfølelsen som gjør at jeg tror jeg er på besvimelsens rand. Under angstanfallet fikk jeg huket tak i ei av mine venninner. Hun ble overrasket over at jeg hadde gått inn i butikken, så hun smilte og ble så glad...he, he, men hun skjønte at jeg ikke akkurat var så blid og glad der jeg sto. Takk og lov, jeg roet meg, uten at jeg stakk ut av butikken i lynets fart.

Så det ble litt roligere tempo på meg og jeg fikk da med meg noe av det jeg skulle ha. Bakgrunnen for turen er at vi skal samles hos meg senere i dag, hvor vi skal grille og ha en hyggelig dag for oss "gode venner". Mat og drikke ble kjøpt inn.

Nå sitter jeg her og varmer opp til "alle" kommer, vi blir 8 personer. Jeg sliter med slike sammenkomster også, men jeg er hjemme og blir det for tøft, så trekker jeg meg litt tilbake, verre er det ikke. Det handler dessverre litt for mye om å ha løsninger, når angsten river som den gjør, men så lenge jeg gjennomfører, med løsninger, så er det bedre enn ikke noe. 

Jeg kjenner jeg er inne i en veldig ustabil periode og det gjør meg ekstra sliten. Jeg er veldig opp og ned, så fra en god dag eller god time, kan det brått snu til en jævlig dag og jævlig time. Jeg savner litt mer stabilitet, så jeg kan være litt mer sikker på hvor jeg har meg selv.

Jeg får konkludere med at jeg i dag har vært tøff som har vært ute på farten og jeg har vært på "shopping". Det er ikke hverdagskost, for å si det sånn.