Hva jeg har lest og prøvd

Jøss, dette innlegget hadde jeg visst glemt å poste......ja ja..her kommer det: 
 
I håp om å finne "løsningen" på angstproblemene mine, så har jeg lett og funnet alt mulig, både på nett og i andre medier. I perioder er jeg helt desperat på leting etter "min løsning".

På et amerikansk nettsted, fant jeg opplegget "Panic Away" - her er det om å gjøre og be om så mye angst når en er utpå, som er en av tingene. Jeg skal ikke skrive så mye om det, men nå har jeg nylig oppdaget at opplegget også er å finne i Norge her Panic Away . Da kan det leses mer inngående. Jeg hadde nok litt troen og det er mulig det fungerte en smule, men jeg ble veldig opptatt av til stadighet av å få angst...det ble litt for mye for meg.  Angsten ble ikke den angsten som jeg får mer brått og uventet.

Jeg har lest mange norske bøker innefor Kognitiv behandling og bøker av Torkil Berge og Arne Repål er mye lest. Jeg har falt for denne løsningen, men det er ikke lett å gjøre dette på egenhånd og jeg må være tålmodig, noe jeg ikke er for tiden. Bøkene er: Håndbok i kognitiv terapi og Trange rom og åpne plasser. Sistnevnte er den boken som forteller mest aktivt hva du kan gjøre og det handler om systematisk trening.

Jeg kan nok nevne mange flere bøker, som jeg har lest, men det har liksom ikke gitt meg noe. Jeg kjøpte også hypnose-lydfiler til å laste ned. Lydfiler lest av Malte Lange - bli kvitt angst etc Tja, hva skal jeg si, jeg er villig til å prøve alt. Men, ja, det er mulig dette hjelper på noen......men ikke på meg.

Jeg har latt meg piske (ikke fysisk) av støtteapparatet som mente eneste veien ut av angsten var å nesten kjenne på blodsmaken i munnen - konstant oppsøke og oppsøke og oppsøke og oppsøke farene. Jeg ble mye sykere av det og er ikke å anbefale, ikke så hardt. Tanken bak er nok der, men tror det er viktig med litt andre innpust i veien ut av angsthelvete. Jeg tror på opplevelsen av noe godt underveis, da tror jeg terskelen er høyere for å takle angstanfallene.

Jeg har også vært med i en Gestalt-terapi gruppe, men det var ikke noe for meg. Det ble for mye "Hvordan-tar-du-det-har-du-det-akkurat-nå?". Jeg kjenner et par med sosialangst som virkelig fikk utbytte av den type terapi. Jeg gleder meg veldig på deres vegne og synd at det ikke var noe for meg.

Jeg har forsøkt en del medikamenter, både med og uten virkning. Akkurat nå går jeg ikke på noen former for medikamenter. Jeg gikk lenge på Cipralex, men jeg taklet ikke at jeg ble så flat følelsesmessig. Jeg kjenner nok at jeg bør gå i gang igjen, men jeg kvier meg. Det er til vurdering i mitt indre. Beroligende medikamenter har også hjulpet meg, men de har ikke den virkningen jeg trenger, derfor er det sjeldne alternativer.

Jeg har hatt samtaler hos psykolog, pyskiater, lege og annet helsepersonell, men det har som regel endt opp med at jeg spinner i det samme, uten å komme videre. Det er klart at fortiden har formet meg, men jeg er litt der at tiden jeg er i nå, den skal forme meg videre og da tror jeg ikke jeg orker så mye haleheng fra oppvekst og årene etter det.