Jeg drømmer om å våkne en morgen, uten angst. Tenk å stå opp. Lage frokost. Gjøre meg klar for jobb. Reise avsted og troppe opp blant arbeidskolleger. Jobbe, både hektisk og i mindre tempo.
Glede seg til samtalene rundt lunsjbordet. Glede seg til arbeidsdagen er over, for da skal jeg hjem og kanskje slappe av, eller ha besøk, ja, hva det måtte være.
Gleder meg til fredag og den siste timen kan ikke gå fort nok. Gleder meg til helgen og kanskje noen avtalte gjøremål, som tur i marka, en tur med venner, på fest, i bursdag med familie.
Alt dette uten angst.
Jeg er klar over at selv de som ikke har angst, har utfordringer og det er klart at jeg skrev om den veldig "lukseriøse"hverdagen, om jeg kan kalle det det, men det er det jeg har så lyst til å kjenne på for tiden.
I dag har jeg hatt angstanfall på angstanfall og jeg blir både grinete og frustrert. Fra jeg våknet og til nå så har jeg hatt det kaotisk innvendig. Mye som river meg fullstendig i filler.
Telefonen har ringt en rekke ganger, men jeg har ikke maktet å snakke med noen. Jeg tenker jeg skal ringe tilbake i morgen eller noe. Jeg vet rett og slett ikke.
Nå ser jeg i grunn frem til at klokken skal tikke mot leggetid og håpe på at det vil bli en natt med søvn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar