lørdag 23. juni 2012

Sånn er livet

Ja, så er ferien i gang, for veldig mange. Det er moro å se og høre om alle som gleder seg til reiser og alt annet som skal skje i sommer. Forventinger hos store og små. Tankene mine går også til de som kanskje ikke gleder seg og som ikke har muligheter til en stor og flott sommer. Det er livet.

"Alle" spør meg om hva jeg skal gjøre i sommer? -Nei, jeg vet ikke jeg. svarer jeg. Inne i meg tenker jeg at jeg først og fremst skal overleve angsten. Jeg har ikke lagt mange planer, for jeg tør rett og slett ikke. Jeg kan godt lage planer og avtale, men så skjer det, at jeg ikke makter og orker og så kommer det ubehagelige med å avlyse. Nei, denne sommeren tror jeg rett og slett skal være på impuls.

Jeg skulle så gjerne ha kommet meg litt mer ut og jeg har satt meg noen små mål i nærområdet. Først med følge og så litt uten følge. Jeg har bestemt meg for å være litt mer aktiv med angsten, i små porsjoner. Så får jeg vurdere hvordan det går.

De planene jeg har, det er mer gjøremål her hjemme. Jeg skal male kjøkkenet og få lysere vegger. Jeg skal male spisestua lysere og så gjøre en del andre endringer. Jeg ser i grunn frem til de endringene og jeg liker egentlig å holde på med noe, men det er ikke alltid jeg orker det.

Angsten og tankene tar mye av livet mitt for tiden. Jeg føler meg som et stort spørsmål og skulle gjerne ha funnet "knappen" som bare gjorde meg angstfri på et blunk. Jeg ønsker meg det, nå!!

Datteren av noen jeg kjenner, hun er i tidlig 20 årene og hun har fått angst. Hun har slitt i mange år uten at hun skjønte noe selv, men til slutt gikk det ikke lenger. Det sprakk til slutt. Jeg kjente meg så godt igjen i hele henne da hun selv fotalte meg om angsten.

Det kom ord som at "livet mitt er slutt", "vennene mine skjønner ikke noe", "jeg er gal" og mye mye mer. Jeg hadde så lyst å grine da hun fortalte dette. Det var vondt. Unge jenta. Likevel, så håper jeg kanskje at hjelpeapparatet er der for henne, som kan ta tak i dette tidlig og at det er et tilbud hun kan benytte seg av. Det er ingen selvfølge at alt klaffer, dessverre. Vi som har vært ute en del vinternetter før vet at selv i hjelpeapparatet kan ting bli håpløst. Jeg bare ber for at hun skal være "heldig".

Jeg valgte å ikke fortelle så mye om mine opplevelser i årenes løp og jeg valgte også ikke fortelle hvor hemmet jeg er av angsten i dag. Jeg burde kanskje, men jeg valgte å la det være foreløpig. Jeg vet at jeg kommer til å treffe henne noen ganger i sommer, så får vi se hva samtalene bringer.

I dag har jeg gått og vært veldig tom, men samtidig vært full av tanker. Det er en rar følelse. Jeg har lagt noen turbulente dager bak meg også, så det er mulig at det er reaksjoner som hilser på meg nå. Jeg føler at alt inne i meg er så voldsomt og komplisert, men sett fra utsiden, så er det ikke sikkert at det er det.

Jeg tror jeg nå bare ønsker alle en riktig god natt og en så god uke som en kan få.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar